Hva mødre kan unne hverandre på morsdagen
Morsdag nærmer seg raskt og Google blir overveldet av søk som "Hva du skal få mamma til morsdag" og "Brunsjtilbud i mitt område." Ektemenn hjelper til med å hemmeligholde, håndlagde prosjekter med sine små barn og voksne barn leter etter en restaurant med åpen reservasjon på søndag morgen. Bestemødre forbereder seg på kort og håndavtrykk for å oversvømme kjøleskapene. Og mens venner og familie, og til og med kjæledyr, viser sin kjærlighet og takknemlighet overfor mødrene i livet hver morsdag, må mødre bli vist kjærlighet fra en annen viktig gruppe mennesker.
Og det er fra andre mødre.
Mødre, spesielt dagens mødre, er overveldet av presset som kommer av å være mor. Press fra samfunnet, familie og venner som tror de vet bedre, jobber (enten det er et kontor, et sykehus, et klasserom eller sitt eget hjem), seg selv for ikke å gjøre nok og andre mødre. Mødre kan noen ganger være den mest dømmende og hensynsløse gruppen mennesker (inkludert meg selv). Det er lett å dømme en medbarnehagemor eller moren som jobber i to jobber for å få endene til å møtes.
"Hun er så sammensatt at hun må finne ut av det hele."
"Hun jobber dobbelt hver dag hun kan, hun må slite."
"Barnas klær er skitne, moren deres må ikke bry seg om hvordan de ser ut."
"Hun behandler hunden sin som en baby, hvor latterlig."
Det er lettere å kritisere enn empati. Men på denne morsdagen utfordrer jeg mødre til å føle med andre mødre. Og å behandle hverandre med vennlighet og til og med tilgivelse. Tilgi moren som sov og ikke kunne bytte barnet sitt ut av pyjamas. Tilgi moren som ser utmattet og sint ut etter nok en lang dag med hæler bare for å prøve å komme nærmere en kampanje. Tilgi bestemoren med artrittiske hender som ikke klarte å flette barnebarnets hår, selv om hun desperat skulle ønske hun kunne ha det.
Tilgi og empati denne morsdagen. Og rist mimosaen din til medmødre overalt for å ha gjort en god jobb.
Andrea Avery
Jeg er en nybakt mamma som bare prøver å navigere i morskapet ett smil om gangen. Noen dager er veldig vanskelige siden jeg har depresjon, angst og PTSD. Og noen dager vil jeg selge sønnen min til dyrehagen. Men det er verdt det.