Tiny Birth Stories: The One with the Japanese Highway Birth

Vår nye serie, Tiny Birth Stories, er rettet mot å dele virkelige historier fra våre lesere til våre lesere. På bare 100 ord eller mindre, gir vi deg de rå, de morsomme og de hjertevarmende historiene du har levd mens du tok babyer til verden. Her er fem historier som får deg til å le, gråte og nikke med hodet i solidaritet.

Interessert i å fortelle fødselshistorien din? Klikk her.

Å føde på en japansk motorvei av Aiko F.

Da jeg og mannen min bare var bf/gf, hadde jeg min andre datter (hans første) utenfor min manns brakke i Japan. Jeg jobbet dagen før, for jeg hadde ikke ventet på to uker til. Mannen min fødte sitt aller første barn. Vi ble stasjonert i Japan igjen, og jeg hadde vår tredje inne i en brannambulanse på en japansk motorvei. Jeg var alene med en japansk brannredning, og han sa stadig vær så snill å hold den. Jeg klarte ikke, da det gjorde vondt som en mofo og dyttet. Jeg gråt og ba om unnskyldning etter at jeg følte meg så dårlig. De ble heldigvis født friske begge to.

Ingen tid til å gå fartsgrensen! av Beth H.

Min fjerde var min raske og rasende fødsel. Vi bodde omtrent 45 minutter fra sykehuset, og jeg ønsket å drepe mannen min fordi han gikk fartsgrensen. Jeg ba ham skynde seg fordi jeg ville ha stoffene, og han minnet meg stadig om at jeg ville gå naturlig og ikke gi dem til meg. Jeg fortalte ham kjeft og få meg stoffene så snart vi kom dit. Så vi står på l & d og venter på at sykepleieren skal slippe meg inn så jeg kan gå tilbake og der står jeg og tisser i buksene, eller så tenkte jeg. Når de tok meg tilbake til triage, kjempet jeg med sykepleieren og jordmoren som jeg ikke ville legge meg siden det gjorde så vondt så med dem og moren min som presset meg på sengen, var det da jordmoren tok en titt og sa ja, vi må flytte nå. Mannen min sier den dag i dag at han skulle ønske han hadde kameraet klart fordi ansiktet mitt så da jeg skjønte at jeg ikke fikk noe for smerten. Så de trillet meg inn på et arbeidsrom hvor jeg presset 3 ganger og det var sønnen min.

Hva skjer når du har høy toleranse for medisiner av Audrea F.

Med 3 uker til termin, fant jeg meg selv i L&D med høyt blodtrykk som ble fortalt at jeg var i ferd med å bli indusert. I løpet av de neste tre dagene etter mislykkede induksjonsmedisiner, flere mislykkede epiduraler og 72 timer med sammentrekninger, fant jeg ut at røde hoder har en merkelig høy toleranse for mange medisiner, inkludert de som brukes i fødsel. Jeg ble slått ut for min c-seksjon fordi lokalbedøvelse ikke ville fungere. Jeg ville ikke fått holde på min lille mann på mange timer, og ikke med et klart hode før neste morgen. Jeg ville gjøre alt igjen om et sekund.

Jeg trodde krampene mine var poop smerter av Shannon W.

Dette var min første levende fødsel, men andre graviditet. Jeg var 18 og alenemor. Jeg dro til OBGYN på 39 uker og 4 dager for å få membranen fjernet. Jeg bestemte meg for å gå tilbake til jobben etter det og begynte å krampe veldig dårlig. Jeg tenkte at jeg bare måtte kose, så jeg tok en dulcolax og sovnet. Våknet med verre kramper, så jeg tok en til. Smerten var ikke sterk nok til å få meg til å tro at jeg var i arbeid. Så jeg sovnet igjen og våknet av den verste smerten som kan tenkes. Kom meg til sykehuset i tide for å føde innen 20 minutter etter at jeg var der, og det var mildt sagt et forferdelig show. Klokken 08.35 ble min kjekke baby født på 1 kg. Jeg kalte ham Braxton💙

Jeg kjørte meg selv og barn til sykehuset av Amanda Z.

Med mitt tredje barn begynte riene rundt 13.30. De var av og på hele dagen. Rundt 19:30, med 4 minutters mellomrom, pakket jeg sykehusvesken og rundet de andre barna mine sammen. Jeg kjørte oss og møtte mannen min på sykehuset der jeg var 3 cm. Sammentrekningene mine stoppet til slutt, så jeg fikk Pitocin og fikk beskjed om å sitte på venterommet. Når et rom åpnet, fikk jeg epiduralen min. Rundt klokken 02:30 trente jeg. Når legen var der, presset jeg 2 ganger til, og til vår overraskelse kom babyen vår ut!