Kjære lærere, jeg ser dere

Bilde: istock

For mine venner, da de seilte i ukjente farvann; uansett hvor de kan lede.

Jeg ser deg.

Jeg er fyren med ungen som spretter av veggene-fireåringen, som du allerede tenker på. Tror du: Kommer han til å beholde masken?Vil han sitte stille?Kommer han til å praktisere trygg sosial distanse? [Jeg lo høyt da jeg skrev den siste setningen. Vi vet alle svaret på den. Nei.] Tror du.

Jeg ser deg.

Du er bekymret. Om å bli syk, ja; men du er mer bekymret for å bringe sykdom hjem til familien din - foreldrene dine, barna dine, besteforeldrene dine. Du er bekymret for å se friske studenter bukke under for sykdomsutbredelsen som vi ikke har mye erfaring med. Du er bekymret for vennene dine og andre lærere som du vet er sårbare. Du er bekymret.

Jeg ser deg.

Du elsker. Du elsker elevene dine og vil være sammen med dem - ja, selv de du elsker litt mindre. Du elsker arbeidet ditt. Du elsker lykken som kommer fra gleden i et barns øyne når hun skjønner det. Du elsker å jobbe med foreldre - selv de du er litt mindre glad i. Du elsker.

Jeg ser deg.

Du vet. Du vet at dette kommer til å bli vanskelig. Du vet at dette kommer til å bli gal. Du vet at du kommer til å få skylden. Du vet hva offer er (du gjør det hver gang du går foran et klasserom for det de betaler deg) og du vet at du blir bedt om å ofre enda mer. Du vet at barna trenger deg. Du vet at verden er gal. Du vet.

Jeg ser deg.

Huske. Du tenker, du er bekymret, du elsker, du vet. Men også, du er sterk. Og du betyr noe. Min lille gutt begynner reisen. Denne lille gutten er et sted i midten. Og det var på grunn av en spesiallærer, at han var i stand til å ta sin vei. [For mer om den læreren, klikk på lenken, ovenfor.]

For en video om hvordan du kan hjelpe lærere med å håndtere studentangst, sjekk ut 5 viktige bildebøker for angst på skolen og sosial/emosjonell helse.