Jeg vil fortsatt elske deg

Foto: Celeste Yvonne

"Mamma, vil du fortsatt elske meg hvis jeg er dårlig?"

Min fireåring spurte meg dette i nattemørket da jeg lå sammen med ham i sengen hans, og til slutt bremset hjerteslagene våre fra byens mas.

Jeg kjente hjertet mitt stikke. Hvorfor skulle han spørre meg om dette? Hvor tenkte han å engang bli gravid når Jeg ville ikke elske ham ...Hvorfor Jeg ville ikke elske ham?

Jeg poo-poo'de spørsmålet hans med avvisende "Ja selvfølgelig... Ikke vær dum... Alltid! Bestandig!" svarer og klemte ham hardere, følte meg spesielt takknemlig for å føle ham i armene mine. Men mitt virkelige svar kom da vi sov. Jeg pustet den inn til ham da vi begge drev i søvn.

Åh, mitt kjære søte barn.

Jeg vil fortsatt elske deg.

Jeg vil elske deg i de beste tider. I de verste tider. Når dagene er korte, lange, innsiden ut eller høyre side opp.

Jeg vil elske deg når du forteller meg at du er homofil, eller rett, eller at du aldri vil bli bundet til noen.

Hvis eller når du sliter med psykisk helse, eller avhengighet eller sykdom.

Når du gjør feil, og du vil. Det gjør vi alle.

Enten du bestemmer deg for å være astronaut, eller en tatoveringskunstner eller en villfaring.

Når du tar med hjem noen jeg hater eller elsker.

Det er ingen grenser for denne kjærligheten. Det er ingen begrensninger. Ingen betingelser.

Min kjærlighet til deg er utenfor ord eller følelser eller universer. Hvis det var en sjette dimensjon, ville min kjærlighet være den syvende.

Dårlig eller bra? Rett eller galt? Svart eller hvit? Ja eller nei? Dette er ikke engang spørsmål om kjærlighetsområdet.

Jeg vil fortsatt elske deg når lungene mine ikke lenger puster og hjertet mitt ikke banker lenger. Det er dybden i en mors kjærlighet. Det er dybden i min kjærlighet til deg.