5 ting jeg vurderte før jeg forlot jobben min for å være et hjemmeværende mamma

Har du et støttenettverk?

Jeg trodde helt at jeg gjorde det før jeg spilte Star Wars Pirate for femti gang og fanget meg selv med å prøve å bruke Jedi -tankene mine for å få telefonen til å vibrere med et tegn på menneskelig voksenliv. Jeg gikk tilbake til jobben etter min første og aldri dyrket mamma -vennene jeg hadde hørt så mange andre fable om. Jeg trengte et støttenettverk og statistikk. Jeg brukte sønnen min som matchmaker, og utnyttet vennene hans til å finne min egen. Det var en prosess, men det fungerte. Så i motsetning til hva mange tror, ​​trenger du ikke å ha en baby for å få mamma venner, småbarn fungerer også bra. Og mamma venner er ikke hyggelige å ha, de er et must!

Hvor viktig er din økonomiske uavhengighet?

Da e-posten din har falt ned under din økonomiske terskel i innboksen, fikk jeg nesten et nervøst sammenbrudd. Hvis mamma boret noe i hodet mitt, var det å alltid forbli en økonomisk uavhengig kvinne. Jeg hadde planlagt det da jeg forlot jobben min for to år siden, og satset på å vokse frilansvirksomheten min mens jeg tok vare på et småbarn og var elendig gravid med nummer to. Jeg antar at altfor ambisiøse kan være både et positivt og negativt trekk. Det gikk ikke som planlagt (åpenbart), og nå var jeg helt avhengig av min manns lønn for alt. Det var en forferdelig følelse. For å redde mitt fornuft fant vi ut et "godtgjørelsessystem" - direkte innskudd av det lille beløpet på både min og min manns personlige bankkontoer som vi kan bruke etter eget skjønn. Vi gjorde dette hver med vår egen lønnsslipp før SAHM-status, og selv om jeg visste at det ikke var mine egne penger som gikk inn på kontoen, ga det meg tilbake litt av den friheten jeg så sårt trengte.

Hvordan får du tid til deg?

Jeg vet, jeg vet - du har laget en plan om å bli hjemme med barna, hva snakker du om tid for deg. Her er saken når du jobber heltid, får du alltid tid til deg. Enten det er å kunne gå på do selv, ta en lunsj eller en kaffepause, sjekk din personlig e -post eller til og med bruke pendlingen din til å lytte til musikken din, lese en bok eller ta kontakt med en venn. Når du er hjemme med to skjer det ALDRI. Ok, kanskje det gjør det hvis du kan ta en lur akkurat, men da er du opptatt med å rydde huset, vaske, vaske eller hva som ellers skjer. Jeg hørte nylig et ordtak som ikke kunne ringe mer sant - hvis koppen din er tom, har du ingenting å gi til andre. Vi må ta oss tid til å fylle på igjen koppen. Du må tenke på hva som skal få deg til å føle deg oppfylt (annet enn å ta vare på dine små) og prioritere å ta deg tid til deg!

Er det permanent eller midlertidig?

Svaret på dette har egentlig aldri forandret seg for meg. Min SAHM -status var alltid ment å være midlertidig, men tidslinjen den vil forbli midlertidig for, fortsetter å utvide. Hvis du kan, vil jeg anbefale å finne ut av dette før du tar spranget. Snakk med partneren din og sørg for at dere begge er på samme side. Jeg trodde jeg skulle være med på dette i noen måneder og deretter starte frilansvirksomheten min, men livet forandret seg og jeg justerte meg. I januar i fjor bestemte jeg meg for å prøve å lete etter en ny jobb, men det var for tidlig, og ærlig talt hadde jeg ikke tid til å få et nettverk, søke og intervjue. Så jeg kalte det tappert å slutte, og jeg har en ny tidslinje på plass når jeg vet at jeg definitivt vil ha den tiden jeg trenger. Frem til da bruker jeg den lille tiden jeg har, og tenker på hva jeg egentlig vil gjøre videre, og resten nyter tiden min med barna mine.

Hvorfor vil du gjøre det?

Spørsmålet om millioner dollar. For meg trengte jeg en forandring. Jeg hatet at jeg tilbrakte to timer i en bil hver dag til å pendle til og fra en jobb som jeg ikke lenger elsket i stedet for med barna mine. Da jeg gikk tilbake til jobb fortalte jeg det til venner, det å jobbe gjorde meg til en bedre mor. Og det gjorde det litt, men prioriteringene mine endret seg, jobben min endret seg og det som pleide å gjøre meg lykkelig var bokstavelig talt å gjøre meg til en ludder. Jeg visste ikke hva jeg ville gjøre videre, men jeg visste at jeg ønsket mer balanse i livet mitt og for familien min. Jeg hadde ikke tenkt å være en SAHM, men det har bare fungert på den måten, og jeg føler meg så heldig at det gjorde det. Jeg vet at det ikke er min ende, og det er ok. Det er det som gjør meg til en bedre mamma for nå.